Ressursgrupper for mødre

Ressursgrupper for mødre

 – positive og gode relasjoner

 – verktøy til økt livskvalitet og styrket kompetanse

Sosionom Mette Rasmussen, leder for mødregrupper ved Mulighetenes hus

IMG_3498

Hvorfor mødregrupper?

 ”Jeg har fått bedre selvfølelse. Føler jeg blir ivaretatt, blir sett og respektert. Føler det nesten som en familie som er der for meg. Så hjelper det å snakke med noen jeg stoler på når ting er vanskelige.”(Sitat av deltaker i ressursgruppe for mødre, 2012)

Det finnes ulike tilbud innen sosialt arbeid som skal bidra til at familier gjør positive endringer for seg selv og barna. Utfordringen innen dette feltet vil ofte være at hjelpeapparatet kommer på banen når problemene har blitt store. Det stilles krav til endring raskt, og her foreligger det også fare for stor problemfokusering. Dette påvirker motivasjonen til endring, og mange foreldre føler seg mislykkede i sin omsorgsrolle. Det stilles krav til brukerne uten at de nødvendigvis har forutsetninger til å gjennomføre endringer når grunnleggende antakelser om seg selv og egen situasjon er ødeleggende for deres muligheter til å gjøre det som kreves. Med dette som utgangspunkt, og med en visjon mot å gi mennesker mot til å leve og frihet til å velge et selvstendig liv, er ressursgrupper for mødre ved Mulighetenes hus utviklet. Hovedmålet for dette tiltaket er kompetanseheving og nettverksbygging. Det blir lagt stor vekt på en styrking av mødrenes selvfølelse og omsorgskompetanse. Det endelige målet er også at hver enkelt bruker skal kunne gå fra å være mottaker av støtte til sitt livsopphold til å kunne stå på egne ben.

Hvem er vi?

Mulighetenes hus er en privat, frivillig organisasjon som holder til i Vennesla kommune. Denne organisasjonen tilbyr hjelp og støtte for mennesker i ulike livssituasjoner, og det blir lagt vekt på å bygge et trygt fellesskap som motiverer til gode livsprosesser, der fokuset ligger på det positive; mulighetene i stedet for begrensningene. Mulighetenes hus har utviklet seg til å bli et ressurssenter med ulike tilbud innenfor forebyggende sosialt arbeid. Organisasjonen er grunnlagt på det kristne verdisynet, men er nøytrale i forhold til tro i samarbeid med det offentlige. Mulighetenes hus er organisert med et styre som øverste organ og en stab med utøvende daglig ansvar.

Mødregrupper som forebyggende tiltak

Et av hovedområdene for Mulighetenes hus er «ressursgrupper for mødre». Gruppene drives ut fra en faglig tilnærming der gruppeprosess er sentralt; der medlemmene både hjelper seg selv og hverandre. Det drives kontinuerlig 2-3 grupper med 3-5 deltakere der mødrene møtes ukentlig enten til tema på formiddag eller middag sammen med barna.

Temasamlingene inneholder undervisning og innspill fra gruppeleder, rollespill, enkle oppgaver og tilbakemelding fra andre gruppedeltakere som fører til at mødrene reflekterer over egen situasjon. De får lære seg selv å kjenne på en ny måte gjennom positiv forsterkning fra omgivelsene. I tillegg får de hjemmeoppgaver og redskaper de kan bruke individuelt for å endre negative tanker og handlingsmønster. Hver bruker får individuell oppfølging ved behov, det kan være i form av samtaler, hjelp med å få kontroll over økonomien, veiledning i hjemmet eller følge til offentlige kontorer. De får i tillegg til gruppesamlinger en unik mulighet til å utvide nettverket sitt gjennom å delta på andre aktiviteter på huset. Flere av deltakerne i gruppene blir henvist fra barnevernstjenesten i Vennesla kommune. Det blir lagt stor vekt på å sette sammen grupper etter behov og de vi tror vil fungere bra sammen. Alle deltakerne må igjennom en inntakssamtale.

Forebygging har vært et omdiskutert tema på mange felt, og det er et paradoks at det blir trukket fram som svært betydningsfullt og nødvendig arbeid, men likevel blir det liten tid til dette arbeidet.  I Soria Moria-erklæringen understreker Regjeringen at den vil legge større vekt på forebyggende virksomhet, og de trekker også fram betydningen av tett oppfølging til foreldre i risikogrupper. Dette er en beskyttende faktor, og en slik oppfølging må ta utgangspunkt i familiens ressurser og bygge opp under familiens mestringsevne (Justis- og politidep., 2009). Det offentlige kommer inn i familiers liv først når det oppstår problemer, og disse er styrende for hvilke tiltak som settes inn. Begrensninger i økonomiske ressurser legger også en føring for hvor mye tid og hvilken hjelp brukerne får. Da mange kommuner sliter med budsjettnedskjæringer, medfører det mindre kapasitet til det forebyggende arbeidet.

Deltakerne i mødregruppene har sammensatte problemer, men fellestrekkene er: isolasjon, økonomi basert på overgangsstønad eller uføretrygd, svak skolebakgrunn, begrenset sosial kompetanse og omsorgskompetanse, mye angst og vansker med å stå opp for seg selv. Vi har erfart at mødrenes bakgrunn og nåværende situasjon begrenser deres evner og muligheter til å gjøre endringer i eget liv. På bakgrunn av deres sammensatte problemer kreves det lengre tid og rett oppfølging for at det kan skje varige positive endringer som påvirker dem selv og barna. All erfaring med forebyggende sosialt arbeid viser at forandring tar tid, og det er nødvendig at hver enkelt bruker får mulighet til å utvikle seg innenfor trygge rammer. Mødrene deltar i gruppe i 1 ½ – 2 år avhengig av behov. Første året (trinn I) er fokuset på egen selvfølelse samtidig som de får noe veiledning på barnas behov. Andre året (trinn II) får mødrene trening i foreldreferdigheter, og siste halvårsenhet (trinn III) får mødrene støtte og hjelp mot målet de setter seg i forbindelse med jobb/utdanning samtidig som tidligere tema repeteres og styrkes.

Styrket selvfølelse og motivasjon

Motivasjon er en sentral faktor for at det skal kunne skje endringer i familienes liv. Hvordan er det da mulig å motivere til endringer og til et godt samarbeid? Dette er noen av spørsmålene vi har stilt oss i utarbeidelsen av gruppekonseptet, og som har påvirket rammene rundt gruppene og temaer. Mødrenes opplevelser i eget liv har påvirket deres selvfølelse, noe som igjen påvirker deres funksjon i forhold til skole, jobb, personlige relasjoner, fritid, omsorgsrollen og hvordan de tar vare på seg selv. Psykolog Melanie Fennel sier at selvfølelse, selvaspekt, selvaktelse og selvrespekt viser våre generelle meninger om oss selv og hvilken verdi vi gir oss selv som mennesker (M.Fennel, 2008). Mange vil nok slutte seg til Regjeringens ønske om tett oppfølging av familier i utsatte grupper med utgangspunkt i familiens egne ressurser og mestringsevne. Spørsmålet som da må stilles er: ”Hvordan skal familier ta utgangspunkt i egne ressurser dersom de ikke tror eller ser at de har egne ressurser, eller dersom de ikke ser sin egen verdi som menneske?” Foreldre trenger bekreftelse fra omgivelser på egne ressurser, men de må forstå selv hva det innebærer, for på den måten å gjøre bruk av disse i oppfølgingsperioden samt i framtidige situasjoner. De får innblikk i hva de selv kan gjøre for å gi seg selv bekreftelse på egen verdi og ressurser. Dette bygger opp under forebyggingsbegrepet, og reduserer risikoen for nye og større problemer. Et fokus på problemer vil bare forsterke mødrenes følelse av å være mislykket, og negative tanker om seg selv skaper begrensninger i stedet for muligheter. De danner konklusjoner på bakgrunn av nye negative tilbakemeldinger fra omgivelsene, noe som forsterker en lav selvfølelse.

På bakgrunn av disse faktorene har gruppekonseptet blitt utviklet med et stort fokus på mødrenes selvfølelse. Arbeidsmetoden bygger på mødrenes ressurser, muligheter og behov i stedet for problemer. Det legges vekt på skape en trygg ramme der omsorg og gode relasjoner er grunnlaget for gode utviklingsprosesser. Mødregruppene er et sekundærforebyggende tiltak som skal hindre at problemene varer eller eskalerer. De retter seg mot en risikogruppe som er i faresonen for stempling fra omgivelsene. Dette er medvirkende til at mødrene ofte definerer seg selv som tapere i eget liv og i samfunnet generelt.

Utviklingene innen sosialt arbeid de siste årene har lagt vekt på den enkeltes medansvarlighet, noe som bygger opp under ”empowerment”-tenkningen. Denne retningen har intensjon om nettopp å bygge på ressursene til brukerne, og at disse ressursene skal trenes, utvikles og styrkes, så brukeren selv får ansvar og kontroll over eget liv.

Omsorgselementet er svært betydningsfullt for at tilbudet skal bidra til at mødrene ønsker å dele sine tanker, følelser, problemer og behov. Dette er noe mødrene selv trekker fram som mest betydningsfullt, og som et godt grunnlag for motivasjon. Det er imidlertid viktig at dersom omsorgen skal føre til endring, så må den tilføres systematisk og innenfor en strukturert ramme, og at kontinuitet, relasjon og regelmessighet er nødvendige ingredienser (Brostrøm, 1995).

Ressursgrupper for mødre – forebyggende tiltak også rettet mot barna

Journalist Elin Fugelsnes i Norges forskningsråd skriver i artikkelen ”Formbare barn på godt og vondt” om amerikanske utviklingspsykologers forskning på barns utvikling, og hvordan barnet ikke bare blir påvirket av samspillet med foreldrene, men at dette er et komplisert samspill mellom foreldre, barnet selv og miljøet rundt dem. Hun henviser til Arnold Sameroff, professor i utviklingspsykologi ved University of Michigan som sier at man alltid ser etter noen å skylde på hvis et barn har problemer. Foreldre vil tenke at det er noe galt med barnet, mens fagfolk vil mene at det er foreldrenes skyld. Han sier videre at faktum er at alle har ”skylden”. Foreldre, barnet og miljøet bidrar alle til barnets utvikling i et kontinuerlig samspill. Etter hvert som barnet blir eldre vil også skole, venner og resten av samfunnet spille en viktig rolle i denne transaksjonsmodellen som Sameroff lanserte i 1975. Uansett hvilke egenskaper barnet har, vil mange risikofaktorer i livet deres gjøre at de vil klare seg dårligere, og i motsatt fall vil barna klare seg bedre selv om for eksempel foreldre har et rusproblem, men ellers har et godt omsorgsmiljø.

Vi har i arbeidet med mødregruppene sett betydningen av å jobbe med flere faktorer i familienes liv. En økt kompetanse hos mødrene kan påvirke deres evne til å møte barnas behov, men samtidig vil en styrket selvfølelse og oppfølging på andre områder påvirke barnas omsorgsmiljø generelt. Dette gjelder tilsyn og oppfølging av barna i skole og fritid, deres muligheter til å være selvstendig økonomisk, hvordan de fungerer innen jobb og utdannelse, deres evne til å styrke og bevare sitt nettverk, hvordan de prioriterer egen helse, hvordan de blir i stand til å dekke spesielle behov hos barna, og hvordan de setter grenser for seg selv osv. Alle disse områdene er en del av barnas omsorgsmiljø. Vår erfaring tilsier at et ensrettet tiltak mot å bedre for eksempel omsorgskompetansen kan hindre endringer på sikt dersom familiene må bruke mye krefter på andre problemområder. Selv om hjelpeapparatet ser betydningen av å jobbe med oppfølging på flere områder, vil det hele tiden være en avveining ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser, og der de ser behovet er størst.

Mødrenes egne erfaringer

Resultatet av det gruppekonseptet som finnes i dag på Mulighetenes hus har vært påvirket av brukernes behov. Det har vært viktig for oss å bruke god tid til å utvikle et konsept på bakgrunn av hvordan mødrene klarer å tilegne seg ny kunnskap, hva som skal til for å skape trygghet, hvor de største felles behovene er, hvilken målgruppe vi skal jobbe mot, hvordan skape et godt grunnlag for motivasjon, og hvordan finne en god balanse mellom individuell oppfølging, undervisning, bruk av gruppa som ressurs osv. Konseptet er fremdeles under utvikling, men det viser seg allerede å være et godt tiltak for å nå målsettingen for arbeidet. De har styrket sin omsorgsrolle, samtidig som de har fått orden på andre områder i eget liv. En mor sier: ”Denne gruppa har betydd ganske mye for meg som person. Har fått god hjelp og veiledning. Ting har forbedret seg og ser og kjenner forskjell fra nå og 1,5 år tilbake. Merker at jeg er blitt i bedre humør og har styr på ting i livet mitt nå”.

 

Vi ønsker at Mulighetenes hus i framtiden skal være et godt supplement for det forebyggende arbeidet i kommunen. For å kunne hjelpe så mange familier som mulig vil et godt samarbeid med det offentlige styrke vår målsetting. Vi får da mulighet til å gjøre bruk av tilgjengelige og gode ressurser som finnes innen sosialt arbeid på forskjellig plan, og samarbeid kan gjøre oss mer rustet til å møte nødvendige behov.

Litteratur 

Brostrøm Bente (1995), Barnevernets utviklingssenter, temahefte nr. 7, Grupper for mødre og barn – en utviklingsmodell, ISSN 0803.9798

Fennel, Melanie (2007), Å bekjempe lav selvfølelse, Trondheim: Tapir Akademiske forlag

Fugelsnes Elin(2011), Forskning.no, Formbare barn på godt og vondt, Hentet 05.02.12 fra

http://www.forskning.no/artikler/2010/november/271627

Justis- og politidepartementet (2009), Regjeringens strategi for forebygging, Felleskap – trygghet – utjevning, Aktiv Trykk, Hentet 05.02.12 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2009/regjeringens-strategi-for-forebygging.html?id=573919